“Considering Symmetry”
at Galleri Christinegaard
Over: Overview from the exhibition. Under: Detail images. Text further down. All images by Eivind Senneset.
Scroll down for English
Jeg har alltid likt følelsen av bruke noe som folk flest ville ha kastet. Det stammer trolig fra en periode i tenårene da det ble åpenbart at jeg var flinkere å reparere enn å sy plagg av nye stoffer. De fine metervarene gikk det ofte skeis med, mens de ødelagte jeansene mine kunne bare bli bedre. Jeg mistenker at min skepsis til symmetri oppstod samme periode: jeg har nemlig aldri likt det. Klesplaggene jeg sydde var stortsett asymmetriske, noe jeg tok med meg inn i kunsten uten å stille spørsmål ved. I voksen alder har jeg lurt på om det ble sånn rett og slett fordi ting stadig ble skjevt - et strategisk valg basert på nødvendighet mer enn noe annet. Det er i lys av dette jeg nå utforsker symmetrien.
Utstillingen ble støttet av Bergen Kommune.
Takk til Svein Presttun for hjelp til montering og flott åpningstale fra Marianne Ryan!
***
I have always liked the feeling of using something that most people would have thrown away. This likely stems from a period in my teenage years when I realized I was better at repairing than at sewing garments from new fabrics. When I used fine materials it often went awry, while my worn-out jeans could only improve. I suspect that my skepticism towards symmetry began around the same time: I have never liked it. The clothes I sewed were mostly asymmetrical, something I carried over into my art without questioning it. As an adult, I’ve wondered if it turned out that way simply because things were constantly askew— a strategic choice based more on necessity than anything else. It is in light of this that I am now exploring symmetry.